Galleri

Historien om Haraløkka

Om sommeren er Haraløkka synonymt med livsglede.  Luften er frisk. Det lukter nystekte vafler fra kiosken. Ivrige barnestemmer roper etter ballen på en av banene. Foreldre ser på med stjerner i øynene og hendene rundt en glovarm kaffe. En syklist suser forbi. En speidertropp lærer om trær. En familie skal på blåbærtur. En katt strekker seg og myser mot utøverne i europamesterskapet i rumpeldunk.

Om vinteren har lydene fra fotball- og tennisbanene stilnet. Snøen lager godlyd under føttene til turgåere, hunder svinser frem og tilbake, unger aker og skiløperne stopper for  å ta en appelsinpause på en benk i sola. Det er livsglede like fullt.

Mika triller sin helt ferske lillesøster Silja på sin første tur med søstrene Pihl – og det blir ikke den siste.

Det er rart å tenke på at Haraløkka, stedet som for oss betyr smil og glede og noen ganger ganske kald vind, bare har sett ut som nå siden 1979. For 150 år siden var Haraløkka noe helt annet.

På nordsiden av fotballbanen som ligger i sirkelen lå Bølerkulpen, den ble fylt igjen for å lage idrettsplassen vi kjenner i dag – og den ble fylt igjen med det som engang hadde vært Vaterland skole og andre deler av det sanerte Vaterland. De fleste gamle og slitne bygninger på Vaterland ble revet i forbindelse med byggingen av T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget. Bølerkulpen hadde rykte på seg for å være bunnløs, og barna som ferdes der før fotballbanen ble anlagt ble på det sterkeste advart mot å nærme seg kulpen. Visstnok skulle også myggen i området være på størrelse med trost, og i like store mengder som på Finnmarksvidda!

Vi kan verken bevise bunnløshet eller kjempemygg, men vi kan fortelle følgende: Rundt Bølerkulpen lå det ikke bare en eller to, men fem husmannsplasser.

Holtet, Svenskerud, Østensjøbraaten, Lysop (som i dag heter Sørli) og Raaved. Og kun et steinkast fra disse igjen, lå Bråtenstuen, Myrvold og Løvhøiden. Løvhøiden skal vi komme tilbake til i en senere artikkel.

Kart fra 1883.
Kart fra 1915.

Holtet

Holtet var opprinnelig husmannsplass under Østensjø. Den ble revet i 1972 for å gi plass til Tveteråsen skole – men Tveteråsen skole ble aldri bygd. Holtet var et stort bruk til å være husmannsplass, og Martin Hansen, som drev her fra omkring 1900, forpaktet noe jord i tillegg til de 40 mål som tilhørte Holtet. I 1927 fikk han og familien kjøpe plassen av bonden på Østensjø. Martin og hans kone Pauline fikk 13 barn, og alle vokste opp.

Holtet om vinteren på 60-tallet en gang.

I 1865 var det to familier som bodde her, to husmenn: Hans Kristoffersen  (36) fra Sverige, og Hans Petersen (44) fra Enebakk. Hans K er gift med Thorine, og de har to døtre, Mathilde og Amalie. Hans P er gift med Helene, og de har fire barn, Anton, Paulus, Karen og Martin.

I 1875 har det kommet nye folk på Holtet. Enken Marie Andersdatter bor her med sine to døtre, Emilie Katrine og Alma Marie, og i tillegg bor Marta Olsdatter fra Sverige her. Den andre familien består av Ole Arnesen, hans kone Gunda og deres barn Anton og Inga Marie.

I 1900 var det også to familier her: Ole Pedersen og Hans Dorthea, og deres barn Olaf, Dagny og Hans, og Martin Hansen som nevnt over.  I 1900 hadde de tre barn – og ti til skulle komme.

I 1910 er det de to samme husmannsfamiliene som bor der. Ole og Dortheas barn har flyttet hjemmefra, og Martin og Pauline har nå syv barn.

Familien på Holtet i 1925. Alle barna giftet seg på plassen.
Holtet bosenter og verksted ligger der Holtet husmannsplass lå.

Svenskerud

I 1865 bor Hans Pedersen på Svenskerud. Han er selveier. Hans kone heter Maren, og sammen har de seks barn – Peder, Carl, Hakon, Niels, Karine og Annette. De har en hest og tre kuer, og dyrker bygg, havre og poteter.

Svenskerud finnes på kart fra 1874 og 1883, men forsvinner så fra alle opptegnelser. Finnes ikke i folketelling 1875.

Østensjøbraaten

Østensjøbråten

Første gang Østensjøbraaten dukker opp er i folketellingen av 1865. Da bor det fire personer her, 66-årige Hans Hellesen fra Bærum, hans kone Pauline Hansdatter (56) fra Asker, og deres datter Hanna Hansdatter (17) og sønnesønn Thorvald Nielsen (4). De dyrker litt bygg, havre og potet og har ei ku.

Hans og Pauline på Østensjøbråten.

I 1875 har Hanna flyttet. Thorvald har blitt 14 og bor fremdeles hos besteforeldrene.

I 1900 bor Kristian og Dortea Berg her. De har tre barn, Karl, Otto og Dagny. I tillegg bor ei tjenestejente ved navn Margit Thronsen her – sannsynligvis var hun tjenestejente på Østensjø.

Ruinene etter Østensjøbraaten kan du ennå finne, rett nord for Sørli.

Lysop/Sørli

Sørli skal nå bli besøksgård, og fint er det 🙂  Sørli var husmannsplass under Bråten frem til 1870.

Sørli i dag.

Hans Andersen, født på Bremsrud, giftet seg med budeia på Bråten, Anne Karen, og de flyttet til Sørli i 1912. Før de kom hit hadde de bodd på Østensjøbråten fra 1902-1912. Etter at de flyttet til Sørli ble Østensjøbraaten revet. Hans, som tok etternavnet Sørli, jobbet i skogen hele sitt liv – først for Heftye og siden for kommunen. Han døde i 1969, da var han 90 år gammel. Hans og Anne Karens sønn, Hans, bodde på Sørli til han døde i 2003.

Og ja – mange av episodene til serien «Kanutten» ble tatt opp her.

Bildet er tatt ved Østmarksetra. Anne Karen og Hans Andersen Sørlie med datter Harriet, født 1911, senere gift Brøter. Oppdatering: En av våre observante lesere påpeker at Harriet slett ikke giftet seg Brøter, det var hennes søster, Ågot.

Raaved

Raaved er det største mysteriet blant disse husmannsplassene. Vi finner det på kartet fra 1883. Ellers har vi lett og lett, men ikke funnet noenting. Ikke i folketellinger. Ikke i kirkebøker. Er det noen der ute som vet noe?

Slik ser det ut i dag.

Alle historiske bilder er lånt fra Østensjø historielag. Tusen takk!
Info om plassene har vi funnet i Even Saugstads «Østmarka fra A til Å,» og i folketellingene på digitalarkivet.

19 thoughts on “Historien om Haraløkka

  1. Søsteren til Hans, Nelly bodde på Sørlie neste like lenge som Hans.
    På bildet skriver dere at Harriet giftet seg Brøter og det er feil. Ågot som var søster av Harriet giftet seg Brøter

    1. Tusen takk for info! Akkurat hvem som giftet seg med hvem har vi fått vite fra Østensjø historielags bildebase, så vi skal gi beskjed videre.

  2. Artig historiefortelling. Der er flinke. Fint å se at den ferske babyen er ute på tur. Ønsker dere en riktig god jul og gleder meg til flere fortellinger fra dere.

  3. Bølerkulpen var ikke bunnløs,men tok mye masse (myrete område)
    Det var den som frøys til først, så Hockey sesongen startet der, før Nøklevann ble sikker is.
    Flott at dere holder minnene ved like!

    1. Nei, bunnløs var den neppe, men historiene som forteller om bunnløse kulper og tjern er ikke uvanlige i Østmarka. Skraperudtjern er visst også bunnløst (vi har målt, og det er det så absolutt ikke). Moro å høre at hockey ble spilt på Bølerkulpen!

  4. På plassen Løvhaug (eller Lauvhøgda som vi kalte den) bodde min filletante og onkel Alf og Dagmar før de bygde det gule huset som nå er Østmarkveien 121, Vi brukte å sparke fotball på «tunet» der på når jeg var guttunge og vokste opp i Sarabråtveien, da sto grunnmuren etter våningshuset der fortsatt, rett foran der som Sauro senere hadde butikk.

  5. Mye spennende nær historie dere har funnet fram her. Nær både historisk og geografisk! Gleder meg som vanlig over dere «søstrenes» epistler. Og skjønner at dere kanskje har fått noen flere tråder til Lavhaug/Løvhøgda gjennom kommentarene her 🙂

    1. Takk, Even! Din «A til Å» er trofast følgesvenn på alle våre turer. Og ja, du kan tro vi ble glade for kommentaren om Lauvhøgda 🙂

  6. Var ofte på besøk hos Nelly med min mormor da disse kjente hverandre og spiste brødskive med hjemmelaget bringebærsyltetøy eller honning på kjøkkenet.
    Bølerpytten spilte min far hockey og min mor gikk på danseskøyter sammen med mange andre. Bekken som rant ut fra den går vel bak blokkene på haraløkka ennå. Er vel derfor det er så bløtt i bakken der. Også hørt at den fortsetter bak blokkene i utmarkveien.
    Før P-plassen ble til på haraløkka var det også bare jord og gjørme. Det var vår lekeplass på starten at 70 tallet.

    1. Så morsomt å høre! Historier som den du forteller er med på å gjøre historien levende. Tusen takk for at du deler dette med oss! 🙂

  7. Vi brukte Bølerkulpen om sommeren. Det var der vi prøvde og klargjorde kanoene som vi lagde. Både en seter og toseter. Da de var funnet i orden, ble de flyttet og brukt
    Rundt Myra til Nøklevann og også i selve Nøklevannet. Det var alltid en gjemmelek med vakta som gikk rundt vannet, og fant han kanoene så tok han dem.

    1. Det hørtes moro ut – og litt ulovlig, for Nøklevann var drikkevann på den tida, var det ikke? 🙂 Tusen takk for at du deler!

  8. Det er flere feil i artikkelen ovenfor om Lysop/Sørli. Hans Andersen på bildet ovenfor ble ikke født på Bremserud. Han ble født i Odalen i 1879. Kona hans, Anna Andersen, som hadde vært budeie på Bråten, var fra Trondheim og var også født i 1879. Datteren Aagot, som ble født i 1903, giftet seg med Ragnvald Brøter, og de bygde hus på Ulsrud i Lunnestien 10. Det gule huset står fortsatt. Mine foreldre bygde hus rett over veien for familien Brøter. Ekteparet Brøter fikk en sønn, som slo seg ned på Oppsal, og to døtre. Den eldste ble gift Helgesen og bodde på Bøler. Den yngste giftet seg med en kar fra Sogn, og de bosatte seg i Sogn & Fjordane. Brøter var en kjernekar og en veldig hyggelig nabo. Han var nærmest «lommekjent» i Østmarka. Mener å huske at han tok på seg en slags jobb som oppsynsmann da han ble pensjonist. Han gikk turer i marka praktisk talt hver eneste dag med harehundene sine. Aagot Brøters lillesøster, Nelly Sørlie, var 1908-årgang. Hun besøkte ofte søsteren sin i Lunnestien. Hun pleide da å ha med egg til moren min. De kjente hverandre godt fordi moren min vokste opp i området.

    1. Tusen takk, Atle, for informasjon! Vi må stole på det vi leser, og ikke noe er bedre enn at folk som deg, som både vet og husker, deler det med oss når vi tar feil! Godt nytt år 🙂

  9. Var mye på Sørli gård om sommeren hos bestefar. Min mor Annie Synnøve Andersen Sørlie var yngste datter der. Hun giftet seg og med Reidar Wethal også fra Oslo. De flyttet til Arendal. Jeg er yngst av 4 søsken og bor fremdeles i Arendal. Bestefar døde, tante Nelly døde. Siste gang jeg var der var i et fam selskap som onkel Hans hadde . Nå er han også borte.

Legg igjen en kommentar til SostrenePihlDetErOssDet Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.